Ord og uttrykk - I

Nybegynneren som nettopp har kommet inn i skyting vil i begynnelsen høre mye ord og uttrykk som er ganske uforståelig. De fleste av oss bruker ikke dette for og ekskludere de uerfarne, men som så mange andre spesialiserte felt så inneholder skyting mye fagterminologi og en del begreper, f. eks vekter, som ikke brukes andre steder.

Et av de mer vanlige er Grain, som er en vektenhet brukt til og måle vekten av krutt og kuler. 1 grain er 0,0648 gram og nøyaktig 1\7000 pund. Denne enheten brukes fordi det gir høy nøyaktighet, og fordi det er noe enklere og si eller skrive f. eks 5 grains krutt istedenfor 0,323 gram krutt. Krutt måles ofte helt ned til 0,1 grain, og i virkelig små patroner med lite hylsevolum, kombinert med krutt med en spesifik brennhastighet, kan selv 0,1-0,2 grains variasjon med krutt utgjøre forskjellen mellom normalt og høyt trykk. 

Når det gjelder kuler så brukes også grain, men her varierer det litt fra hvor i verden man er. All Amerikansk ammunisjon bruker grain, og det meste av Europeisk kommersiell ammunisjon bruker også grain, men i noen land og hos noen produsenter oppgis også kulens vekt i gram.

For og gi et eksempel på bruken av grain kan vi ta min standardladning i .45 ACP, dette er per i dag 5 grain med Vihtavuori N320 krutt under en støpt 200 grain SWC kule.

Et annet område der mange forskjellige ord og uttrykk brukes er kuledesign. Ja, en kule er ikke en kule, men la oss prøve og gi noen enkle forklaringer på hva de vanligste heter både på Norsk og Engelsk (spesielt Engelske forkortelser da disse ofte forekommer på ammunisjonsesker) og hva de gjør.

A: Er en rundneset, helmantlet kule, på engelsk Round Nose (forkortet RN) og Full Metal Jacket (forkortet FMJ) respektivt. Dette er en helt standard type som lades i det meste av kommersiell ammunisjon i de fleste kaliber, spesielt for halvautomatiske pistoler. De som har hatt kontakt med Glock og MP5 i forsvaret kjenner nok igjen konstruksjonen. Helmantel referer til ytterlaget, vanligvis kobber, som dekker blykjernen.

B: Er en rundneset blykule, på engelsk Lead Round Nose (forkortet LRN). Dette er litt mer vanlig i revolvere, men kan også brukes i halvauto våpen. Gevinsten med rene blykuler er ofte betydelig billigere kuler, da man slipper kompliserte produksjonstekniker for og lage mantelen. 

C: Er en Semi wadcutter, forkortet SWC. Her bruker vi bare det engelske ordet, da ihvertfall jeg ikke kjenner til noe Norsk begrep for denne kulekonstruksjonen. Grunnen til at pistolskyttere bruker denne typen kuler er at en rundneset kule etterlater et ujevnt og rufsete hull i skiven, som kan være vanskelig og dømme i konkurranser. En SWC etterlater derimot et ganske rent og rundt hull, da den mer kutter seg igjennom skiven, i motsettning til en RN som mer river seg et hull i skiven.En ekstra gevinst med SWC er at den har noe bedre flyveegenskaper og mater i konvensjonelle halvautopistoler i motsetning til;

D: Som er en Wadcutter, forkortet WC. Dette er en kulekonstruksjon som brukes i noen konkurransepistoler og mange revolvere, og som også etterlater seg et pent, rundt hull som er lett og tolke og dømme på en skive i konkurranser.

Mating???
Da jeg forklarte bruken av en SWC-kule så refererte jeg til mating i setningen "mater i konvensjonelle halvautopistoler". Dette er et ord som brukes når man omtaler patronens ferd fra magasinet til kammeret i en halvautopistol. Nå kan det hende du bare ble mer forvirret, men jeg planlegger og ta et innlegg senere med en forklaring av våpens funksjon og delenes navn.

.45 ACP???
Da jeg gav et eksempel på bruken av grain skrev jeg om min ladning i kaliberet .45 ACP, og her har vi 2 begrep som må forklares.
1. .45
2. ACP

.45 Er kulens diameter i tommer, altså 0,45 tommer. 
ACP Står for Automatic Colt Pistol og referer til produsenten som produserte det første våpenet denne patronen ble brukt i, nemlig Colt's modell 1911.

Når jeg sitter her og skriver dette ser jeg at dette kan dra ut i det uendelige. Så jeg avslutter dagens leksjon her. Våpen, ammunisjon og skyting er veldig brede emner det ikke går an og lære på en dag, og som ikke kan forklares utfyllende i ett enkelt innlegg i en blogg, derfor må dette tydeligvis deles opp i flere innlegg, så følg med fremover da det er nok informasjon til og fylle et par bøker igjen før vi er ferdige.